Текст: Burzum. Fallen. Vanvidd.

En forskremt skikkelse i skyggen,
fillete og fattig, men vakker og rik,
f?len og forvridd, men ingen stakkar:
hun gjemmer seg sa godt hun kan.

Hun er forhatt av de fleste,
men elsket av de aller beste.

Reiser gjerne langt og lenge,
hun gar alene, barbeint i skiten,
pa ubrukte veier, gjengrodde stier,
i dyretrakk og farlige leier.

Oppover, til himmelens rand
i lasten; galskap i botter og spann.
Himmelen revner nar hun nar opp:
hymnen tar slutt for saueflokk.

Lyse lokker, lure smil,
blae blikk, bak sjalet
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Latteren skremmer de fleste.