Текст: Glittertind. Rolandskvadet.

:
Seks mine jarlar heime vera, goyme det gullet balde,
Andre seks pa heidningalando da svinga dei jorni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant pa Ronsalavollen.

Runde dei opp sine silkje segl hogt i sigalrae,
Sigla dei ut at hei'ingslondo i virkevikune ein og tvae.

Arene og ankaret tok inn pa kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, trodde den fysste pa land.

Slogest dei utpa Ronsarvollen i dagane tva og trja;
Blamennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljae.

Fram sa sokte blamann-fjodi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland blase i hornet.

Roland sette luren fyr blogga munn, sa bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.

Det var Magnus kongjen, no set han i a grata:
Kva tru vantar freden min? No hoyrer eg luren lata!

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud lag Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan lag att daude.